Programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST)

Algebra

Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Regning, manipula­sjon og argumentasjon med symboluttrykk er derfor helt sentralt i hovedområdet. Argumentasjon dreier seg om bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet sentrale begreper som polynomer, polynomdivisjon og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk og eksponentialuttrykk.

Funksjoner

Hovedområdet handler om analyse av hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Det dreier seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder, som analyseres med funksjoner og grafer. Videre handler hovedområdet om sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte. Det omfatter polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner og sammensetninger av dem. Sentrale begreper i hovedområdet er grense, kontinuitet og derivasjon.

Kombinatorikk og sannsynlighet

Hovedområdet handler om systematiske opptellingsmetoder som danner grunnlag for sannsynlig­hets­regning. Videre dreier det seg om de grunnleggende begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og om ordnede og ikke-ordnede utvalg.

Matematikk S1

Algebra

Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Det dreier seg om regning med bokstaver og symboler, og omforming av og regning med formler. Sentrale begreper i hovedområdet er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk, eksponential­uttrykk og eksponentiell vekst.

Funksjoner

Hovedområdet handler om å analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Videre dreier det seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra og praktiske områder som analys­eres ved hjelp av funksjoner og deres grafer. Hovedområdet omfatter empiriske funksjoner, poly­nomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponential­funksjoner. I tillegg handler det om regresjon, gjennomsnittlig og momentan veksthastighet og om den deriverte og grafen til en funksjon.

Sannsynlighet Hovedområdet handler om sannsynlighetsregning som grunnlag for statistiske metoder som brukes for å skaffe informasjon om en populasjon på grunnlag av et tilfeldig utvalg. I tillegg omfatter hovedområdet uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg og binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller.

Lineær optimering

Hovedområdet handler om lineær optimering som et nyttig verktøy innenfor økonomi. Videre dreier det seg om bruk av lineær optimering for å finne best mulige løsninger på praktiske pro­blemer som naturlig modelleres med lineære likninger og ulikheter.

Fysikk 1

Klassisk fysikk

Hovedområdet handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Videre dreier det seg om grunnleggende begreper som er nødvendige for å arbeide med bølgefenomener.

Moderne fysikk

Hovedområdet handler om byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikro­kosmos til makrokosmos. I tillegg dreier det seg om informasjon som kan leses ut av stråling i ulike sammenhenger, og hvordan den kan brukes til å lage modeller som kan beskrive verden.

Ã… beskrive naturen med matematikk

Hovedområdet handler om hvordan matematikk blir brukt i fysikk, spesielt i hovedområdene klassisk fysikk og den unge forskeren. I dette hovedområdet blir matematikk brukt til å systema­tisere observasjoner gjennom fysiske lover. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden.

Den unge forskeren

Hovedområdet handler om at fysikk er et eksperimentelt fag, der trening i å planlegge, gjennom­føre og vurdere forsøk er viktig. Videre dreier det seg om kunnskap om og trening i å bruke måleinstrumenter, dokumentere forsøksoppsett, innhente data og presentere måleresultater. Hovedområdet dreier seg også om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, og om noen mulige konflikter og dilemmaer som kan oppstå i denne prosessen.

Fysikk og teknologi

Hovedområdet handler om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i moder­ne teknologi. Videre dreier det seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien.

Kjemi 1

Språk og modeller i kjemi

Hovedområdet handler om kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med model­ler på mikronivå. I tillegg dreier det seg om hvordan kjemiske reaksjoner blir beskrevet med reaksjonslikninger, og hvordan de blir brukt til vurdering og beregning av ressursbruk og utbytte. Videre gir hovedområdet et innblikk i hvordan modellene har endret seg gjennom historien.

Metoder og forsøk

Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk.

Vannkjemi

Hovedområdet handler om struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Videre dreier det seg om vurdering av løselighet av stoffer i vann, både i dagliglivet og i miljømessig og industriell sammenheng.

Syrer og baser

Hovedområdet handler om syrer, baser og pH. Videre dreier det seg om hvordan kjemiske prosesser som skjer i vann, blir påvirket av pH. I tillegg omfatter hovedområdet forsøk og beregninger, og disse knyttes til dagligliv og helse og til industrielle prosesser og forskning.

Organisk kjemi 1

Hovedområdet handler om naturlige og syntetiske organiske stoffer. Det sentrale i hovedområdet er hvordan organiske stoffer er bygd opp, og hvordan stoffene reagerer. I tillegg dreier det seg om navnsetting, som brukes til å systematisere det store antallet organiske forbindelser.

Biologi 1

Den unge biologen

Hovudområdet handlar om å bruke biologifaglege arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid og i under­søkingar og forsøk i laboratoriet. Vidare dreiar hovudområdet seg om arbeid med ulike miljø­ut­fordringar, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingane inngår òg.

Cellebiologi

Hovudområdet handlar om den indre bygnaden i eukaryote celler, korleis dei ulike delane fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfattar i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakteriar og virus.

Fysiologien til mennesket

Hovudområdet handlar om ulike typar vev, organ og organsystem og korleis dei fungerer. Samspelet mellom ulike prosessar i kroppen og reguleringa av prosessane blir òg behandla. Hovudområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillingar som gjeld organdonasjon.

Funksjon og tilpassing

Hovudområdet handlar om at utviklinga av livet på jorda har ført til eit mangfald av organismar som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygnad, funksjonar, formeiring og åtferd hos organismar blir sette i samanheng med denne utviklinga.

Biologisk mangfald

Hovudområdet handlar om det biologiske mangfaldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfaldet er ei av dei store utfordringane menneska står overfor. Klassifisering av artar og verdien av variasjon innanfor og mellom populasjonar er ein del av hovudområdet, i tillegg til samanhengen mellom mangfald, habitat og nisjar.

Geofag 1

Geoforskning

Hovedområdet handler om utforsking av geofaglige forhold i et valgt område utenfor Skandina­via. Sammenhenger mellom miljø, naturforhold og ressurser er en del av hovedområdet.

Jorda i forandring

Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener.

Naturkatastrofer

Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid.

Geofaglig verktøykasse

Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen 5 bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser.

Informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi er en av de faktorene som i sterkest grad er med på å endre vår tids samfunn. Digital kompetanse er nødvendig for alle, og programfaget vil bidra til å utdanne personer med bredere og mer inngående kompetanse i teknologien.

Hovedinnhold

ï‚· Digital samtid (kjenne til digitalt utstyr, datasikkerhet, regelverk og normer)

ï‚· Nettsteder med multimedier (utforming av nettsteder med tekst, lys, bilde, video, animasjoner)

ï‚· Databaser er digitalt arkiv. For eksempel bildearkiv, cd-samling, m.m. Aviser lager sine nettsteder som database, eks VG, Dagbladet

Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag.

Teknologi og forskningslære X

Dette faget er spesielt beregnet på elever Vg2 som velger matematikk programfag

Den unge ingeniøren

Hovedområdet handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet.

Den unge forskeren

Hovedområdet handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater.

Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hoved­området er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utford­ringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virke­måter for teknologiske innretninger.

Programområde språk, samfunnsfag og økonomi.

Engelsk

Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. Der­for blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språk­kompetansen.

Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner.

Programfaget engelsk består av tre programfag:

Internasjonal engelsk

Samfunnsfaglig engelsk

Engelskspråklig litteratur og kultur

Hovedområder for alle tre programfag er:

språk og språkopplæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur

Fremmedspråk

Fremmedspråk er en forutsetning for samkvem og samarbeid innen handel, reiseliv, kultur, forsk­ning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Fremmedspråk åpner for større muligheter i arbeids­­livet og for studier i flere språkområder.

Opplæringen i fremmedspråk skal tilrettelegges praktisk og ved bruk av ulike medier.

Programfaget fremmedspråk består av tre programfag: fremmespråk nivå I, II og III.

Hovedområdene er: språklæring, kommunikasjon, språk, kultur og samfunn.

Fagene vi tilbyr er.

Spansk II, Fransk II og Tysk II.

Entreprenørskap og bedriftsutvikling

Faget er det mest grunnleggende av alle økonomifag og nødvendig for alle som skal studere videre innen økonomi , jobbe i eller starte egen bedrift.

Det er både yrkesrettet og allmenndannende. Faget omhandler blant annet:

 Oppstart og drift av en bedrift og hvordan bedriften skal styres på en best mulig måte. Ungt entreprenørskap og etablering av egen bedrift kan være arbeidsmåte her

 Bedriften som en økonomisk enhet og som en del av samfunnet. Ulike typer bedrifter. Ressursbruk, forurensing,

 Rettigheter og plikter, organisasjonsmodeller som prosjektorganisering og teamarbeid, arbeidsmiljø, etiske problemstillinger.

Arbeidsmåter vil bl.a være prosjektarbeid og ungdomsbedrift. Regnearkmodeller og IT vil være nødvendige hjelpemidler i faget.

Rettslære

Rettslære skal gi deg forståelse for behovet for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Å bruke rettsreglene vil si å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål skal avgjøres. I de tilfellene du skal komme frem til en avgjørelse på et rettsspørsmål skal du anvende juridisk metode. Metodelæren er derfor meget sentral i innlæringen av faget.

Følgende lovområder behandles

ï‚· Familierett

ï‚· Arverett

ï‚· Arbeidsrett og likestilling

ï‚· Strafferett

ï‚· Rettergangsordninga

Arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, slik at du får trening i å bruke retts­kilder for å løse praktiske oppgaver.

Medie- og informasjonskunnskap

Programfaget skal medvirke til at eleven skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser.

Det fokuseres på viktigheten av å ha kunnskap og innsikt i den rollen media spiller i samfunnet.

Faget vil være en god basis både for yrkesliv og studium ved høgskoler og universitet.

og universitet. Hovedområder i medie- og informasjonskunnskap: Medieutvikling, uttrykks­former, medium, individ og samfunn

Samfunnsøkonomi

Dette faget gir innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Eleven vil i dette faget tilegne seg kompetanse i økonomisk politikk og teori.

Samfunnsøkonomi består av to programfag:

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområder er: markedsteori, nasjonalregnskap og økonomisk vekst, arbeidsmarked og arbeidsledighet, prisvekst og pengepolitikk, inntektsfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområder er: markedsteori, økonomisk vekst, arbeidsledighet og økonomisk politikk, inntekts­fordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi

Politikk, individ og samfunn - felles programfag

Dette felles programfaget skal bidra til å utvikle selvstendige individer i møte med verden, kulturer og lærestoff.

Her inviteres eleven til å utvide sin toleranse overfor mangetydighet. Faget skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.

Du kan velge blant fire programfag. Disse kan velges uavhengig av hverandre:

Sosialkunnskap

Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problem, velferdsstat og menneskerettigheter

Sosiologi og sosialantropologi

Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, fordeling av goder

Politikk og menneskerettigheter

Hovedområder er: politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag, menneskerettighetene i politisk praksis.

Historie og filosofi

Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning, handlinger og deltakelse i ulike fellesskap. Ved å binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med ferdig­heter i historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan programfaget historie og filosofi åpne for nye perspektiver på mennesket i historien og historien i mennesket.

Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike syns­vinkler og vurdere motsetninger og konflikter i et historisk og nåtidig perspektiv. På denne måten skal programfaget bidra til å gi innsikt i og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for idealer og verdier som har preget og preger utviklingen av kulturer og samfunn. Slik innsikt kan også legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske mot­setningsforhold.

Programfaget historie og filosofi skal gi eleven opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og til å kunne skille mellom informasjon og dokumentasjon. Dette er viktige ferdig­heter for demokrati, rettsstat og vitenskap, og for aktiv deltakelse i informasjonssamfunnet.

Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene. Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at eleven forstår samtiden bedre. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.

Kommunikasjon og kultur

Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle felles­skap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og ulike minoritetskulturer. Folk flytter stadig mer, både i landet og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Arbeidslivet blir stadig mer globalisert, med et voksende antall flernasjonale selskaper og inter­nasjonale organisasjoner. I vitenskapen, utdanningssystemet og kulturlivet foregår det også økt samarbeid på tvers av landegrensene. Alt dette skaper behov for kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kom­muni­kasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Utviklingen av informasjonssamfunnet skaper et økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon. Nye elektroniske medier stiller store krav til ferdigheter i å skape og forstå tekster som kombinerer uttrykksmidler som språk, bilde og lyd. Programfaget skal bidra til utvikling av kompetanse i å skape slike sammensatte tekster tilpasset ulike kommunikasjons­situasjoner. På denne måten kan programfaget gi et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag.

Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informa­sjons­samfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden.

Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kom­muni­ka­sjonsferdigheter.