Hovedområder

Mediedesign og medieuttrykk
Programfaget omhandler kreative ferdigheter og yrkesrettet metodikk for idéutvikling. Programfaget dreier seg om produkters form, uttrykk og funksjon, knyttet til kommunikasjon gjennom tekst, lyd og bilde rettet mot ulike målgrupper. Programfaget omfatter også uttrykkshistorie som grunnlag for utvikling av eget uttrykksrepertoar. Kommunikasjons- og produksjonskompetanse for å skape designløsninger står sentralt.

Medieproduksjon
Programfaget dreier seg om planlegging, bearbeiding, gjennomføring og vurdering av egne medieproduksjoner etter yrkesfaglige standarder. Bruk av verktøy, teknologi og utstyr står sentralt. Programfaget dreier seg også om sammenhenger mellom teknologisk utvikling og muligheter i arbeid med medieprodukter. Kommunikasjons- og designkompetanse, både i produksjon og i framstilling av tradisjonelle produkter og ved nyskaping, står sentralt.

Formål
Medie- og kommunikasjonsvirksomheter har en viktig rolle som kilder til kunnskap, underholdning, opplevelse, markedsføring og handel. Stadige og raske endringer i samfunn og teknologi fører også til endringer i bruken av medier. Økt globalisering og konvergens av ulike medier fører til at nye yrker og medieprodukter oppstår, noe som stiller nye krav om kompetanse innenfor mediesektoren.

Programområdet for medier og kommunikasjon skal utvikle kompetanse for hvordan mediene preger menneskers samfunnsoppfatning, holdninger, tenkemåter og handlinger. Programfagene skal bidra til kunnskaper om menneskerettigheter, flerkulturelle forhold og medienes rolle i samfunnet. Opplæringen i programfagene skal gi perspektiv og retning for nyskaping og utvikling av de ulike mediefagene innenfor medier og kommunikasjon, etiske og juridiske sider ved medienes virksomhet og forståelse av ulike historiske uttrykk. Medier og kommunikasjon skal utvikle omstillingsdyktige yrkesutøvere, som kan medvirke til gode løsninger på utfordringer i framtida.

Programområdet skal medvirke til å utvikle den enkeltes kompetanse i kommunikasjon, design og medieproduksjon, evne til å gjenkjenne historiske uttrykk og oppøve kreative ferdigheter.

Opplæringen i medier og kommunikasjon skal være relevant for ulike medieyrker. Opplæringen i bilde skal gi kompetanse innen stillbilder og levende bilder. Opplæringen i programfagene skal gjennom praktisk arbeid og helhetlige, tverrfaglige arbeidsoppgaver bidra til gode arbeidsvaner og evne til selvstendighet og samarbeid i tverrfaglig arbeid. Den skal også gi grunnlag for og inspirere til entreprenørskap.

Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av fagkompetansen og er en del av denne. I medier og kommunikasjon forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne bruke digitale verktøy i medier og kommunikasjon innebærer å framstille tekst, lyd, bilder og multimedieprodukter ved hjelp av digitale verktøy, og tilegne seg informasjon om og ferdigheter i bruk av disse. Det dreier seg også om å kunne bruke slike verktøy til informasjonssøk og utveksling av informasjon.

Å kunne regne i medier og kommunikasjon innebærer å sette opp en produksjonskalkyle og å forstå og bruke prinsippene for bildeoppløsning, filstørrelser, kompresjonsteknikker, vektorgrafikk, binære tall og måleenheter for lyd.

Å kunne lese i medier og kommunikasjon innebærer å tolke og forstå tekster og bilder av ulik kompleksitet og vanskelighetsgrad innen ulike sjangere i forskjellige medier.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i medier og kommunikasjon innebærer å utforme tekster i ulike sjangere til bruk i ulike medier. Det innebærer også å kunne skrive et variert og presist språk.

Å kunne uttrykke seg muntlig i medier og kommunikasjon innebærer å uttrykke seg om estetiske opplevelser knyttet til medieprodukter. Det dreier seg også om å kunne kommentere og vurdere egne og andres medieprodukter ved å bruke relevant fagterminologi.